Lisbeth Nilsen forteller historien om et [sveket barnehjems]barn i sin diktroman. Hun forteller den i et annet språk enn granskingsrapportenes og forskningsartiklenes. Det er et bevisst og litterært gjennomarbeidet språk som klarer det kunststykket å få deg til å dumpe rett ned i barnets opplevelse. Språket er usentimentalt og tilsynelatende enkelt, ispedd spreke vendinger som kan minne om poeten Torgeir Rebolledo Pedersen: Styret for barnehjemmet får servert snitter og «fraspiser seg ethvert ansvar»; de litt større jentene kommer til pikehjemmet «som ikke har noe hjemmested»; «barndommen en dom, uendelig som surdeig og omgangssyke». Et dikt om «den trettende juletrefesten det året» for barnehjemsbarna, er typografisk satt opp som et juletre. «Stakkars barn, sier garderobedamene» i juletrefoten.
(…)
Lisbeth Nilsens diktroman burde ha en plass på kommende barnevernspedagogers pensumliste i emnet «kunnskapsperspektiver i barnevern». Den viktigste kompetansen for folk som skal jobbe i barnevernet, er kanskje evnen til å se som et barn. Det er vanskelig å lære seg å se som et barn når en sjøl er blitt voksen. Men boka til Lisbeth Nilsen hjelper.
Kjersti Ericsson, «Å se som et barn» i Klassekampen 3. september 2024. Les hele bokomtalen her.
Til du blir snill er veldig sterk lesning. Et barn overlatt til seg selv, som prøver å forstå og som utsettes for grusomme ting og som må leve med konsekvensene av å ha blitt utsatt for dette resten av livet.
Alle barn trenger «Jeg ser at hun ser at jeg ser at hun er enn som ser meg synlig». Så enkelt kan det sies det vi i barnevernet jobber med, og så vet vi at det også kan være svært vanskelig. Boka gir innsikt gjennom ordene.
Ellen Galaasen, leder for barnevernspedagogene i Akademikerforbundet
Blant Topp 4 av alle bøkene Litteraturviteren skrev om i 2023:
«Til du blir snill» (2023) av Lisbeth Nilsen
Nilsen skriver vidunderlig om et vrient, vanskelig og vondt tema: barn uten gode omsorgspersoner. Boka er noe så spesielt som en krysning mellom dikt og roman, til forveksling likt et langdikt, men med romanens røde fortellertråd. Sjangerblandinga fungerer oppsiktsvekkende godt. Det er noe løveidsk over språket i boka, setningene er utpreget litterære, følger ikke hverdagsspråkets noter og regler, men finner sine egne veier. Boka lever i bevisstheta lenge etter endt lesing.
Litteraturviteren Joakim Tjøstheim
Lisbeth Nilsen er en sjelden litterær fugl. Fjæra henter farger fra både bibliotek, bokhandel, oversettelse, forlag, fagbøker og oppslagsverk, og nebbet er spissa for det ypperste litterære formålet: å skrive årets eneste diktroman om hva som skjer med et barn som får mat i stedet for trygghet, omsorg og kjærlighet – og en ubeskrivelig leseverdig en, som sådan.
Forfatter og forlegger Lisbeth Nilsen gjør bemerkelsesverdig bruk av lyriske virkemidler, verbale som visuelle. Bokstavrima gir gjenklang i hodet lenge etter endt lesing, og bildene gjør en svimmel – de er gode, og de er mektig lesestoff. Barnet som forteller, er ikke ønska av foreldrene sine og får altså mat i stedet for kjærlighet. Men i mørket fins det håp. På ei bru av sanger og salmer som hjelper orda i dikta videre mot fortellingas slutt, men begynnelsen på et nytt liv for barnet som forteller.
Litteraturviteren Joakim Tjøstheim
«Til du blir snill» er ein diktroman med eit sterkt innhald. Ingen skal måtte gå gjennom det altfor mange born går gjennom, nemlig omsorgssvikt. Ved å setje søkelyset på dette gjennom poesi og forteljande historier, så er dette ei bok som kan vere til hjelp for andre i liknande situasjoner. Ein bunnsolid forfatterdebut fra Lisbeth Nilsen.
Kjell Magne Gjøsæter
https://bokblogger.com/2023/11/19/til-du-blir-snill/
«Til du blir snill» (…) har en lyrisk musikalitet som gjennomsyrer hele boken. Det er ikke ett ord for mye der. Samtidig er de ordene som er brukt, fulle av mening og så talende at en må stoppe opp og lese flere ganger. (…)
Her er spennende og givende ordsammensetninger og en gjennomtenkt språkføring av høy kvalitet. Kontrasten i den språklige finstemtheten er innimellom for stor til den vonde virkeligheten som beskrives. (…)
Forfatteren har gitt oss en viktig bok. De som selv har opplevd omsorgssvikt, som har vokst opp uten trøst, trygghet og tilhørighet, kan finne ord og styrke til å komme seg videre. Og vi som skal lytte til mennesker med ulike erfaringer, har her fått en stemme som kan gi oss innsikt og meningsfull kunnskap.
Berit Okkenhaug, Tidsskrift for Sjelesorg nr. 2/2023
Hele bokomtalen som pdf
«Til du blir snill» er sterk skildring av oppvekst til ettertanke og refleksjon. Boka gir leseren inntrykk av hverdagsopplevelser som setter spor. Jeg ble berørt av historiene som fortelles, fordi de både er svært gjenkjennbare og samtidig fremmede. Beretningen om barnet som bare får mat er slett ikke til å ta avstand fra, men til å ta innover seg og med seg. Dette er en bok som bør leses flere ganger av barnevernsarbeidere, av barnevernsbarn og av andre meningsbærere i barnevernsfeltet. «Til du blir snill» er en bok som setter avtrykk.
Claus Engen, barnevernsleder i Frogn kommune
Det er alltid vondt å lese om barn som ikke har hatt det godt når de vokste opp, det er et tema som ligger meg veldig nært. Samtidig vil jeg si til de som tenker at de ikke orker å lese om en vond barndom at denne boken er også full av håp og tro på en lysere fremtid. Og fordi den er så optimistisk på slutten, blir det mer overkommelig å lese om det vonde underveis.
DIKTROMANEN ANBFALES STERKT!
Beathe Solberg, bokblogger
https://beathesbibliotek.no/2023/11/03/til-du-blir-snill-av-lisbeth-nilsen/
«Til du blir snill» berørte meg sterkt. Den satt som et knyttneveslag i magen. Hvert ord i denne diktromanen er veid og vurdert. Jeg blir ikke mismodig av å lese den, fordi den handler om overlevelse. Jeg føler at jeg har blitt litt klokere og fått større forståelse for hvordan de voksnes ord setter spor i et barnesinn. Jeg håper mange vil lese denne boka.
Ida Nygaard
Flere steder i boka kommer håpet og forfatterens ønske om å formidle at det gode kan overleve frem, noe som gjør det lettere å lese. (…) Hele denne historien til Lisbeth er gripende, grusom og hjerteskjærende.
De små diktene om Terje, 3 år, i maurtua og Anne, 4 år, på Solfrids fang gjorde så veldig inntrykk på meg. (…)
Denne boka, disse diktene, kommer jeg aldri til å glemme. (…)
Jeg anbefaler denne boka på det sterkeste og varmeste – Lisbeths historie fortjener å bli lest.
Nina Helene Solem, bokblogger
@ninaheleser 21.12.23
